Mens de klassiske superstjernene dessverre har begynt å forlate oss én etter én, preges dagens popkulturelle samtid av en ny og dominant artistelité. Blant dem finner vi både Beyoncé og Drake, som begge har vært ukens store snakkis med sine to, svært etterlengtede utgivelser «Lemonade» og «Views». Størrelseslikheten til tross, skal det vanskelig gjøres å sammenligne de to ytterligere. For mens Beyoncé på mange måter befinner seg nærmere den førstnevnte stjernehimmelen — og for mange fortsatt er en av nåtidens siste soldater i kampen for «ekte» musikk – handler Drakes popularitet vel så mye om fenomenet rundt ham selv som selve låtene. Mannen som passende nok sørget for å lage en av fjorårets beste og mest omtalte låter med det musikalske meme?t «Hot Line Bling», og som kontinuerlig trekker forvetningene rundt sine album til et helt annet nivå enn størsteparten av sine kolleger.

Skyhøye forventninger kommer likevel også med skyhøy fallhøyde, noe gårsdagens utgivelse av «Views» raskt viste seg å bli et eksempel på. Først referert til som «Views From The 6» allerede i 2014, har skiva vært en hellig gral for fansen, som i mellomtiden har kunnet hygget seg med både «If You’re Reading This It’s Too Late» og Future-samarbeidet «What a Time To Be Alive». Men da «Views» (som albumet helt på tampen ble omdøpt) fikk sine første offisielle runder via radiobølgene til Beats 1, måtte selv de mest hardbarkede fans innrømme at skiva ikke leverte noen overhengende wow-faktor.Denne gangen er turnt-faktoren fra de to nevnte utgivelsene satt til side for gode, gamle og ikke minst følsomme Aubrey. Du vet han som SoMe-spøkefugler hevder vil få deg til å sende patetiske meldinger til ekskjæresten etter midnatt.

Slikt blir det fin musikk av, men over et album bestående av hele 20 spor, er det vanskelig å ikke trykke på skipknappen både en, to og tre ganger. Kanskje er det Beyoncés mektige utroskaps-oppgjør som fortsatt ligger i bakhodet, men store deler av «Views» føles mer som behagelig bakgrunnsmusikk enn den monumentale opplevelsen vi satt og ventet på natt til fredag. Åpningen med «Keep The Family Close», «9» og «U With Me» går treigt, og gjentar 2013-mantraet om «No New Friends». Det dominerende Mary J. Blige-samplet på «Weston Road Flow» varmer med sitt nikk til 90-tallets magiske R&B, men blir i likhet med lekne «Feel No Ways» og «Redemption» fortsatt noe underveldende. Først på Murda Beatz-produserte «With You» løsner det skikkelig. En låt som i likhet med «If Your?re Reading This It?s Too Late»-høydepunktene «Preach» og «Wednesday Night Interlude» gjestet av PARTYNEXTDOOR. OVO-stjerneskuddet som har vist seg å være en sikker leverandør av tunes for både seg selv og andre. Senest for nettopp Drake med det flotte Rihanna-samarbeidet «Work». Her er han derimot kun tilstede via det nevnte sporet, og til tross for «Faithful» sin post-mortem-assistanse fra selveste undegrunnskongen selv, Pimp C, må vi likevel vente på singlene «One Dance» og «Controlla» for mer av av den samme standout-kraften.