Det er et par på skolen som går med politiske buttons og sånn, men det er ikke det som er vanlig nå, sier Mari Elisabeth Hobrad (15).I Bergen sentrum er det nettopp blitt friminutt. Her, i korridorene på Rothaugen skole, går det i hettegensere i gråtoner, enkle – gjerne oppbrettede – jeans og nakne ankler i joggesko. New Balance. Nike Air Max. Converse.Det er ikke «noe press» her, sier Hobrad og Markus Reppen Schjelderup (15), begge tiendeklassinger. På skolen deres finnes det noen få som kler seg gother-aktig («mørke klær og mye sminke»), noen hipstere («kjøper klær på loppemarked»), kanskje tre sosser («går barei polo»), men de aller fleste er «helt vanlige», slik som dem: Grå hettegenser over enkle jeans. Jeg syns jo sossestilen kan være fin, men den er ikke så behagelig, sier Reppen Schjelderup, som helst bruker poloskjorten på fest.

Hettegenser er behagelig og praktisk; jeg kan bare ta på hetten hvis jeg blir kald.Ifølge Hobrad er stilen blant de fleste jentene på skolen – og i Bergens bybilde – «classy», men komfortabel. Det var kanskje flere som gjorde det ifjor, men det er mange som ennå går med 2XU-tightsen til vanlig, sier hun.Hvorfor jentene stiller i avanserte kompresjonstights til matte og norsk? Hun vet ikke. Kanskje litt for å vise den frem, men det er mange som bare syns den er god å gå i også.At unge mennesker har et behov for å skille seg ut «fra massen», har vært en rådende teori i studier av ungdomsmote, ifølge Emma Lindblad, doktorgradsstipendiat ved Centrum for Modevitenskap, Stockholms universitet.

Men det jeg har funnet ut er at unge mennesker har en tendens til å se mainstream og vanlighet som noe positivt, sier hun. Hvilket jeg synes er veldig interessant.Studier av ungdom og mote har ofte handlet om nettopp de som tar avstand; subkulturene, ifølge Lindblad. I disse studiene blir mainstream sjelden definert som noe annet enn å være «det vanlige» eller «det som ikke er noe annet». Det er synd, mener Lindblad, for det er i mainstream man finner en forståelse for hvordan de aller fleste av oss tenker, resonnerer og lever livene våre. De siste årene har derfor Lindblad tilbrakt tiden sin i distrikts-Sverige og forsøkt å finne ut nettopp hva det vil si å være helt vanlig ungdom – en del av «den store, kjedelige massen».