To uker senere får han beskjed om at kona er identifisert død i Thailand. Håpet er knust en gang for alle.Den 26. desember 2004 gikk disse bildene verden rundt. Mens alle løper for livet fra bølgen idet den skyller inn over stranda Hat Rai Lay Beach utenfor Krabi i Thailand,Canada Goose grønn løper en mor motsatt vei med én tanke i hodet: Barna sine som er ute og dykker og ikke har oppdaget bølgen. Det bildet ikke forteller, er at hele familien overlevde mot alle odds. Nesten en uke etter katastrofen fortalte kvinnen på bildet, Karin Svärd fra Skelleftehamn, hva som skjedde:

Jeg skrek at de måtte komme seg vekk, men de hørte meg ikke. Familiefaren Lars Eriksson og sønnene Anton (14), Filip (11) og Viktor (10) var ute i vannet og dykket. De la ikke merke til faren som kom rullende i horisonten. – Jeg skrek: «Løp mot land, Canada Goose grønn løp mot land,» men de hørte meg ikke. Jeg løp 150 meter ut i havet før de begynte å springe. Da hadde de endelig sett bølgen.Familien løp det de orket mot land, men bølgen var raskere, og de ble alle tatt av vannmassene. I kaoset kom de alle bort fra hverandre. Først en time etter katastrofen fant de hverandre igjen – i live. – Den følelsen er vanskelig å beskrive, sa Karin trygt hjemme i Skelleftehamn. Ti mennesker mistet livet på Hat Rai Lay-stranda da bølgen kom.

Det svært få mennesker skjønte ville komme om morgenen 26. desember, skjønte de ville dyrene.Canada Goose grønn Fra alle land som ble rammet av katastrofen, kom rapportene om at dyrene hadde kommet seg i sikkerhet, som om de visste hva som ventet etter at jorda skalv dypt under havoverflaten. Det overrasket meg, for elefantene hadde aldri grått før. De begynte å skrike i grålysningen.Elefantfører, eller mahout som det heter i Thailand, Dang Salangam er 36 år gammel. Mahoutene og Dang jobbet på Khao Lak Beach i Thailand. Jobben hans er å føre turister på turer på de åtte elefantene selskapet hans har. De begynte å skrike omtrent samtidig som jordskjelvet på 9,0 på Richters skala sprengte havbunnen utenfor Sumatra. Så roet de seg, men begynte å jamre igjen en time senere. Denne gangen kunne ikke mahoutene roe dem igjen.