Svenn Torgersen, professor emeritus i psykologi ved Universitetet i Oslo, er enig med dansefamilien på Operaen. Genene har mye å si for valgene vi tar og hvordan vi lykkes.Vi er influert av våre gener. Hvis alle får muligheten til å velge fritt, velger man mye i takt med sin natur, sier han. Han påpeker at vi opplever at vi står fritt og kan velge på øverste hylle, men til syvende og sist er det mye biologien som velger. Biologi og det vi kjenner godt, altså det vi er vant til hjemmefra.Det er yrket vi kjenner, det er trygt, sier han og legger til at de fleste i hans familie er psykologer. Nå vil barnebarna hans også bli psykologer.Miljø er også viktig. Selvfølgelig. Sjansen for å bli skitrener i Sahara er som kjent ikke stor.

På et kontor litt lenger opp i byen, ved det gamle bryggeriet Frydenlund, sitter Håvard Helland, professor ved senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han har blant annet forsket på yrkesvalg.At barn velger samme utdannelse som foreldrene, er svakt økende, spesielt i prestisjeyrker med høy lønn, sier Helland. I fjor publiserte han artikkelen «Retningsvalg i høyere utdanning – hvor langt faller eplet fra stammen?» sammen med kollega Øyvind Wiborg. Sammen har de studert registerdata over alle i Norge som er født mellom 1955 og 1978, det vil 1,5 millioner mennesker, hvorav 600 000 har fullført høyere utdanning.

De fleste velger jo noe annet enn foreldrene – men på noen utdanninger er det vi kaller selvrekruttering, utbredt. Særlig innen prestisjefylte profesjonsutdanninger som medisin, jus, tannlege. I artikkelen skisserer vi tre mulige forklaringer for hvorfor det er slik: Det ene er at det kan lønne seg. De er relativt flinkere i foreldrenes fag og liker faget. Og de verdsetter det foreldrene driver med.Han viser til en undersøkelse som tyder på at disse ungdommene får noen fordeler ved å velge som foreldrene.Juristbarna tjener bedre enn andre jurister, tannleger arver praksis og har fordeler på den måten. Mange får hjelp av foreldrenes nettverk. Juristbarn får også gjennomgående bedre karakterer på jusstudiet. De får kanskje hjelp hjemme, og kan hende er de oppdratt til å tenke på en slik måte. Det handler jo også om hva man snakker om rundt middagsbordet.Så lenge de ettertraktede utdannelsene fordeles legitimt og rettferdig, mener Helland at selvrekruttering er uproblematisk.