Oftest brukes ordet negativt, i betydningen nødløsning: Når planene svikter, må vi improvisere; følgelig en sekundær og dårlig handlingsstrategi. Derfor har aktivitet knyttet til improvisasjon ofte blitt sett på med skepsis. Innen innovasjonsmiljøer er ordet blitt et honnørord. Det synes imidlertid som om at både de som hyller eller er skeptisk til improvisasjon har til felles uklare forestillinger om improvisasjon. I det følgende vil jeg prøve å løfte fram enkelte sider ved improvisasjon.Improvisasjon brukes ofte i tilknytning til musikk, ofte til jazz, men brukes nå i mange sammenhenger. Improvisasjon som praksis eksisterte lenge før jazzen; helt fra de første menneskenes skaping av redskaper for overlevelse. Det kan ellers konstateres at improvisasjon, i ulik grad, finnes i dagliglivet, blant eksperter og i alle typer av musikk.

I Antikken var improvisasjon en del av retorikken, og det latinske «improvisus» betød: «(im) ikke – (pro) før – (visus) – sett.» Improvisasjon var et pedagogisk anliggende knyttet til talekunsten, hvor det å kunne improvisere en tekst «på stående fot», var høyt verdsatt. For å beherske denne kunsten krevdes talent, grundig forberedelse og en masse trening.Senere, fra middelalderen og framover, ble improvisasjon en viktig del av all musikkutøvelse, selv om improvisasjon har hatt vekslende status i ulike historiske perioder. Mens barokkens komponister og musikere behersket improvisasjonskunsten, holdt denne praksis på å dø ut midt på 1800-tallet. En nøyaktig reproduksjon av hva komponisten hadde skrevet ned gav lite rom for improvisasjon. Jazzen og populærmusikken i det 20. århundre pustet liv i improvisasjonskunsten. Forøvrig må nevnes at i folkemusikkmiljøer og i andre kulturer utenom Vesten, har improvisasjon og muntlig overlevering alltid vært det viktigste.

Som jazzmusiker og del av akademia i flere år har det imidlertid vært interessant å registrere svært ulike holdninger til improvisasjon. Fra1999 ledet jeg et forskningsprosjekt ved NTNU: «Improvisasjon i tverrfaglig lys.» Dette prosjektet hadde som formål å undersøke fenomenet og begrepet improvisasjon. I min hjembys avis Rana Blad, var det en omtale av dette prosjektet. I et leserinnlegg like etter denne omtalen, fikk jeg bekreftet at improvisasjon kan provosere og virke nærmest livstruende på enkelte. Følgende utdrag sto å lese: «Improvisasjon har virkelig ikke vært noe vilkår for overlevelse. Det har vært vilkår for det helt motsatte: spontane og ugjennomtenkte handlinger, hasard, feilberegninger, økonomisk undergang og andre katastrofer som i verste fall var definitive. Improvisasjonens verden har vært regnet som en dødssone som både småbrukere, industriarbeidere og deres etterkomere har forsøkt å holde seg borte fra uten at det alltid har lyktes¿.¿.¿.»